Så da fyrte jeg opp min lille pc, fant frem til House of pain sine nettsider.
Ga gass og ringte nummeret, det var såklart ingen som tok telefonen, klokken var ti over halv tolv, mens de åpnet klokken tolv.
Jeg ringte igjen presist klokken tolv, fikk snakket med en kar som snakket engelsk, han sa at jeg hadde time klokken ett.
Jeg fløy tilbake til rommet mitt, fant endelig tegningene mine og satt meg på bussen retning Oslo.
Når man skal gjøre slike ting får man en litt kriblende følelse i magen, akkuratt som den dagen jeg skulle ta meg piercing, men da gruet jeg meg mest da men, det er egentlig en herlig følelse.
Jeg fikk vinket til en forfjamset Marion i samme slengen som befant seg i bussen ved siden av meg. Så vi kappkjørte til Oslo, hun vant, buhu.
Vi kom oss frem til klokken ett, jeg og tatovøren (eller hvordan i himmelensnavn det skrives) satt å kom med forslag til hverandre til vi tilslutt kunne bevege oss opp den skumle trappa.
Satt meg ned, og etter noen prøverunder med sånn klisterark på armen fant vi endelig ut akkuratt der jeg ville ha den.
Så begynte nålene å penetrere huden min.
En og en halv time etter var alt over, og en meget fornøyd Olemann gjorde opp for seg og fikk med seg en sliten Marion, som hadde forsittet seg i en liten vinduskarm til å bevege oss ut av bygningen igjen.
Vi kom hjem, renset med grønnsåpe, det var sånn titusen ganger mer vondt enn å bli inka.
Meget vondt.
Dette var på lørdag, Nå er det mandag, plasten er av, og salve skal nå smøres på 2-3 ganger daglig i 2-3 uker.
Så ønsk meg lykke til i grotiden!
- - - - - - - -
